Undervisningsopplegg for 5. til 7. klasse
[vc_row equal_height=”yes” content_placement=”middle”][vc_column width=”1/2″ css=”.vc_custom_1599063038602{background-position: 0 0 !important;background-repeat: repeat !important;}”][vc_column_text]
Rasisme og fordommer
[/vc_column_text][vc_column_text]Dette undervisningsopplegget gir elevene kjennskap til begreper som rasisme, fordommer og diskriminering. Barna får mulighet til å reflektere på egenhånd og i grupper over hva rasisme betyr for dem selv, og hva de selv kan bidra med i kampen mot rasisme og fordommer.[/vc_column_text][vc_column_text]Du trenger:
Kladdebøker, hvite ark, en stor plakat i farget papp, lim, nettbrett eller pc til elevene.
Første enkelttime i norsk
Les teksten under for elevene.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”42021″ img_size=”349x466px” onclick=”custom_link” link=”https://barnas.com/epub/martin-luther-king/”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Hva er egentlig rasisme, og hvor kommer fordommer fra?
Rasisme er når noen tror at en person er mindre verdt på grunn av hudfargen sin, eller nasjonaliteten sin. Rasisme kan vi se enten blant menneske som ytrer de ekstreme og hatefulle holdningene sine i organiserte grupper og samlinger, og vi kan oppleve rasisme i mer hverdagslige handlinger og holdninger. For eksempel kan det være vanskeligere for en person med etternavn som ikke er «typisk norsk» å få seg en jobb i Norge, enn det er for en person med et veldig «typisk norsk» navn. Bare på grunn av opprinnelsen på navnet.
Felles for begge måtene å uttrykke rasisme på, er fordommer. Fordommer er tanker og meninger man har om hvordan noe eller noen er. Vi kan si at rasister har fordommer mot personer med en annen hudfarge enn dem selv, kun på grunn av fargen de har på huden. Istedenfor å se og bli kjent med et enkelt individ, reduseres hver person til en representant for en hel folkegruppe. Det er vanskelig å si hvor fordommer kommer fra. Ingen av oss er født med dem, så hva skyldes dette hatet mot noe som man egentlig kjenner lite til? Mange fordommer lærer man kanskje av foreldrene og vennene sine. Fordommer kan oppstå hvis man har hatt en uheldig opplevelse på et eller annet tidspunkt i livet sitt. I stedet for å tenke fornuftig at jeg var uheldig denne ene gangen, oppstår fordommer når man heller drar alle lignende hendelser over en kam. La oss ta et eksempel på det: En person blir ranet på gata av en gjeng med ungdommer. Personen som blir ranet tenker at alle ungdommer er ranere. Det blir jo veldig feil, for det er de jo ikke! Sånn kan fordommer oppstå. Det finnes mange forskjellige typer fordommer, ikke bare rasistiske.
Forskjellsbehandlingen som oppstår på grunn av fordommer, kaller vi diskriminering. Man kan oppleve diskriminering på grunn av hudfarge, religion, kjønn, alder, utseende og seksuell legning – bare for å nevne noen.[/vc_column_text][vc_row_inner][vc_column_inner width=”1/2″][vc_single_image image=”42017″ img_size=”large” alignment=”center”][/vc_column_inner][vc_column_inner width=”1/2″][vc_column_text]For å kunne få til en endring og bli kvitt generaliserende holdninger og rasisme, trenger vi å forstå hva det egentlig er og hvor fordommene kommer fra. Kanskje har du og jeg fordomsfulle holdninger uten å egentlig være klar over dem en gang? La oss se på et eksempel på dette i en vennegjeng. Vennegjengen er flerkulturell, og ingen ser på seg selv som rasistiske eller fordomsfulle overfor vennene sine. Men en sleivete kommentar viser noe annet. Det kan være en kommentar om annerledes mat, annerledes lukt, eller en tøysete etterligning av gebrokkent språk. «Det var jo bare kødd», sier personen og ler. Og de andre i vennegjengen ler de også. Og det var sikkert ikke meningen å såre, og i hvert fall ikke meningen å si noe rasistisk. Men disse spøkene er med på å opprettholde en holdning til en gruppe mennesker som er både generaliserende og fordomsfull. Spøk kan fort bli alvor, for det handler om hva og hvordan vi tenker om hverandre. Og når noe blir sagt som en spøk, er det vanskeligere å si fra at noe ikke er greit. Når noe sies i en spøkefull tone er det med på å ufarliggjøre innholdet i det som blir sagt, for «det var jo bare kødd.» Og det er ikke greit.[/vc_column_text][/vc_column_inner][/vc_row_inner][vc_column_text]Det er så viktig at vi selv er klar over hva vi sier og gjør, og hva det betyr for menneskene rundt oss. Ofte kan noe som blir tankeløst sagt, ødelegge dagen til den som hører det. Hvis du noen gang har tenkt tanken at det ikke spiller noen rolle hva jeg alene gjør, så tar du feil. Hvis det i noen sammenheng spiller en stor rolle hva hver og en av oss sier og gjør, så er det i denne forbindelsen. Det du sier til andre betyr noe, og hvordan du behandler menneskene rundt deg betyr alt for dem du omgås. Holdningene dine bestemmer langt på vei hvilke handlinger du tar, så vær bevisst på hva du tenker og mener om andre mennesker.
Du betyr noe – du utgjør en forskjell.
Hva tenker du at er viktig i kampen mot rasisme?[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row equal_height=”yes” content_placement=”middle”][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”42020″ img_size=”349x466px” onclick=”custom_link” link=”https://barnas.com/epub/borgerrettsbevegelsen/”][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_column_text]Her har vi valgt ut to bøker som kan hjelpe oss med å forstå kampen mot rasisme gjennom tidene. Den ene handler om borgerrettsbevegelsen i USA, og den andre handler om Martin Luther King Jr. Martin Luther King var en stor og viktig stemme i kampen mot undertrykkelse og rasisme i USA og i resten av verden.
Oppgaver til elevene:
– Du som lærer velger hvilken av de to foreslåtte bøkene elevene skal lese, Borgerrettsbevegelsen eller Martin Luther King Jr. Så skal elevene begynne å lese. Mens elevene leser, skal de notere viktige nøkkelord fra teksten.
– De som ikke rekker å bli ferdige med å lese før timen er ferdig, leser resten hjemme som lekse. De elevene som blir ferdig i løpet av timen skal lage minst seks spørsmål og svar til boken. Dette blir lekse for de som ikke blir ferdige i løpet av timen.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row equal_height=”yes” content_placement=”middle”][vc_column width=”1/2″][vc_column_text]Andre enkelttime i norsk
– Elevene skal nå sette seg sammen to og to, og stille hverandre spørsmålene de har laget til boken.
– Diskuter med partneren din: Hvorfor mener du at «black lives matter»?
– Hver og en skal nå skrive ned én av meningene sine rundt dette. Alle skal si sin setning høyt for resten av klassen mot slutten av timen.
– Elevene skal også skrive en setning om hva du kan gjøre for å bidra til at alle føler seg like mye verdt. Skriv gjerne setningen stort, og pynt med farger. Klipp ut setningen.
– Alle leser sin setning høyt for de andre i klassen.
– Alle setningen som er klippet ut, limes nå på en stor, farget plakat som skal henges på eller ved døren, slik at de hver dag blir minnet på viktigheten av dette.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”42018″ img_size=”large”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Lykke til!
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]